REISEN

Hei!

Vi kom til Sydney, Australia den 29. november. Kontrollen paa flyplassen gikk helt greit. Vi har jo hoert at de er veldig strenge! Paa flyplassen ble vi moett av en representant fra AIFS som tok oss med til et hostel i byen. AIFS er en organisasjon som hjelper ungdommer med Working Holiday visum, de kan hjelpe oss med alt mulig. Dagene som fulgte fikk vi orientering om jobbsoeking og diverse. Vi har baade australsk simkort, bankkonto og "taxfile-number". Vi oensket helst aa plukke frukt, det er mange ulike grunner til det. Men det regner i store deler av Australia, saa boendene kan ikke ansette noen for oeyeblikket. Vi hadde faatt jobb med en gang hadde det ikke vaert for regnet! Det er litt surt.

Vi oppholdt oss i Sydney i fire dager. Vi besoekte blant annet det beroemte operahuset og Sydney Harbour Bridge og utforsket byen. Sydney er en utrolig fin by, flotte gater og bygninger, og utrolig mange vakre mennesker surrer i gatene. Paa den fjerde dagen tok vi nattbussen til Melbourne. Saa for oeyeblikket er vi i Melbourne, vaert her i et par dager naa. Melbourne er kjent for sine mange kafeer og barer, kunst og musikk, et bra kulturutvalg.

Vi lever kun en dag av gangen, det er umulig aa vite hva som skjer neste dag. Faar vi jobb? Blir vaeret bedre? Skal vi flytte paa oss? Se paa andre muligheter? Hvordan kan vi leve billigst mulig? Australia er ikke akkurat billig, saa derfor er det perfekt aa ta noen casual jobber mens man opplever det ekte Ausralia. Vi har bestemt oss for aa bli i Melbourne i alle fall en uke fra i dag, fordi vi skal paa MUSE-konsert paa tirsag den 14. desember. Kjoepte billettene i sted. Det gleder vi oss veldig til! Vi gjoer det vi kan for aa skaffe jobb, og vi ser paa flere alternativer. Det kan ta litt tid. I mens maa vi bare nyte livet og det storbyen har aa by paa. MUSE blir i alle fall hoeydepunktet denne maaneden!

Haaper vi kan rapportere bedre nytt neste gang! Hej daa saa lenge!

Som sagt har vi reist langs Garden Route de siste to ukene. Skrev litt om den foerste uka i forrige innlegg. Denne uka besoekte vi Wilderness (gjorde ikke saa mye der, vaeret var daarlig) og Oudtshoorn. Oudtshoorn er kjent for The Cango Caves og alle strutsefarmene. Byen ligger nydelig til i Swartsberg Passet.

Vi besokte Cango Caves, det var veldig kult. Det er et naturlig hulesystem som har blitt dannet i lopepet av millioner av aar, med masse stalagmitter og stalagtitter. Vi deltok paa en 1 1/2 times Adventure Tour. Hulene ser ut som noe i en Indiana Jones film, skikkelig eventyraktig. Vi ble tatt med 1,2 kilometer innover. Vi maatte klatre og krype. Devils Chemney var vaerst. To av deltakerne snudde der. Hullet var bittelite, trodde foerst at guiden tullet naar hun sa at vi maatte opp der. Vi maatte sno oss inn i et lite hull og saa aale oss oppover omtrent 3 meter. Ikke for overvektige eller folk med klaustroforbi. Det var en dame som nylig hadde satt seg fast der i 11 timer. Hoff. Den smaleste passasjen ble kalt "brevsprekken", den var kun 26 cm bred!

Etter Cango Caves besokte vi en strutsefarm i Oudtshoorn. Strutser er visst egentlig ganske skumle dyr, kan ta livet av et menneske ganske lett. Det fortalte guiden oss. Likevel fikk muligheten til aa ri en struts. Guiden proevde vel bare aa skremme oss litt. Charlotte tok utfordringen. Satte seg oppaa den og ble sluppet loes i en inngjering. Maatte holde fast i vingene. For en styrke! For en fart. Det var ikke bare bare og holde seg paa. Ramlet av etter kanskje 5 sekunder, haha. Men det var goey.

Torsdags kveld kom vi tilbake til Cape Town. Vi bor i Long Street. Paa fredagen fikk vi paa fjelltur opp Lions Head. Paa toppen var det utsikt 360 grader. Helt nydelig.

Paa mandags morgen (29. november) kl. 07.00 blir vi hentet av Keenan fra AVIVA og kjoert til flyplassen. Det blir en laaaang flytur til Australia. Men vi synes det er ganske greit aa fly egentlig. Vi blir hentet paa flyplassen i Sydney og tatt med til BASE i sentrum av Sydney, der vi skal vaere i minst to dager for aa soeke jobb. Vi faar hjelp til alt det der. Det blir spennende, vet ikke hvor vi kommer til aa ende opp. Det er enklest aa faa jobb som fruktplukker og lignenede utenfor de store byene, spesielt i denne aarstiden, for ungdommene har sommerferie i Australia i desember og januar.

Det blir trist aa dra fra Soer-Afrika, det er et utrolig fint land. Og vi har blitt kjent med mange flotte mennsker! Kommer til aa savne alle de nye vennene vaare! Vi har opplevd saa mye, rekker jo bare aa skrive om en broekdel her. Naa venter neste eventyr.

Helle & Charlotte

Paa mandag 15. november satte vi oss paa BAZ-bussen. Det er et veldig fint konsept, de kjoerer oss og henter oss paa det backpacker-hostelet vi har valgt. Foerste stopp var Storms River der vi hoppet i strikk: verdens hoeyeste strikkhopp fra Bloukrans Bridge, 216 meter. Det var helt sinnsykt. Bare det aa gaa over broen var skummelt, det var saa utrolig hoeyt ned. Charlotte hoppet foerst. De spilte kul musikk for aa faa folk i stemning. Vi fikk paa oss sele rundt overkroppen og rundt bena. Stikken ble festet til bena. Saa ble man loeftet til kanten - HELT PAA KANTEN. Det var saa hoeyt ned! Det var saa jaevlig, det var det vaerste vi har opplevd. Men man rakk heldigvis ikke aa tenke saa lenge, for rett etterpaa ropte alle sammen: 5-4-3-2-1- BUNGY!!!!!!!!!!!!! Og saa hoppet man utfor. Det gaar nesten ikke an aa beskrive, det var saa sykt. Hodet foerst, rett mot bakken i omtrent 4 sekunder. Og saa opp igjen. Og saa ned igjen. I en forferdelig fart! Det var saa sykt. Trodde vi sulle doe. Hjertet kom helt opp i halsen. Hylte og hylte og hylte. Men hadde faktisk oppe oeynene. Etter ganske mange "opp og ned" ble strkken ganske rolig, man dinglet bare litt frem og tilbake. Det var skummelt aa henge der, maatte lukke oeynene litt da. Ble hentet ganske raskt opp igjen. Klamret meg til mannen som ble sendt ned for aa hente meg, det foeltes ut som man skulle ramle ned. Det sulle man jo ikke gjoere, han bare "Let go lady, let go". Men var jo saa utrlolig redd enda. Vi ble heist opp. Charlotte fikk latterkampe mens hun ble heist opp. Da man ble satt av oppe paa broen igjen foeltes det ut som man skulle ramle ned igjen. Fikk litt panikk og begynte aa sprelle litt i selene der, haha. Etterpaa var det en helt utrolig foelelse!!! Det var helt fantastisk. For et adrenalinkick! Helle kunne godt tenkt seg aa gjoere det igjen en dag

Paa onsdagen dro vi til Port Elisabeth, og paa torsagen dro vi paa safari. Det var en utrolig flott opplevelse. Vi ble hentet klokken ni paa backpacker-hostelet av guiden vaar og tatt med til Addo Elephant Park. Der kjoerte vi rundt i en liten minibuss. Saa mange elefanter, spesielt rundt vannhullene. De lekte i vannet og sprutet gjoerme over seg selv. Vi saa smaa elefanter som lekte med hverandre, og vi saa noen enorme elefanter. Saa ogsaa forskellige typer antiloper og bukker der. Vi var i Addo Elephant Park paa formiddagen, og saa dro vi tilbake til hovedkarteret for aa spise lunsj. Etter lunsjen ble vi tatt med til et "private game reserve", Schotia - som det het. Der fikk vi sitte i en ordentlig safaribil, det var kult. Og saa kjoerte vi inn i bushen. For aa si det kort; vi saa sebraer, vortesvin, impala, forskjellige antiloper og bukker, gnu, skilpadder, krokkodille, flodhest, giraff, nesehorn og loeve. Vi kjoerte lenge og lette etter dyrene. Det var veldig spennende. Giraffene var veldig artig aa se. Det var en varm dag, saa giraffene sto paa en slette for aa faa litt vind. Fikk mange bra bilder, var heldig med det. For ellers staar de gjerne i krattskogen saa man bare ser hodet deres. Loevene var virkelig hoeydepunktet. Vi oppdaget en hannloeve foerst. Den sprang rett foran bilden, det var helt utrolig. Vi fulgte litt etter den, og plutselig la den seg ned. Fikk mange bra bilder da. Den kikket rett paa oss med hodet paa skakke. Vi saa til sammen syv voksne loever. Vi saa ogsa en hunnloeve med fire loeveunger inne i et kratt. Litt vanskelig aa se. Til og med parkvokteren hadde ikke sett loeveungene enda, for moren gjemmer dem den foerste tiden. Saa det var vi veldig heldig med. Loeveungene lagde saanne artig knurrelyder. De var kjempesoet. Vi spiste middag i en leir inne i reservate, med utsikt over bushen. Det var veldig eksotisk.

Paa fredagen dro vi til Jeffreys Bay og bodde paa Island Vibe, en kul plass der alle surferne henger. Billabong har ogsaa mange butikker og et fabrikkutsalg der. Ble der hele helgen. Paa fredagen var det Full Moon Party med baal og bar paa stranden, kul musikk og masse folk, det var artig. Paa soendagen dro vi paa hesteridning langs standen. Vi galloperte og rei i vannet, og i sanddynene. Veldig fin opplevelse.

Akkurat naa er vi i Nature's Valley, bor paa et en backpacker midt inne i skogen med utsikt over Tsitsikamma National Park. Gikk paa tur i gaar, det var derfor vi kom hit. Fikk ikke sove i natt for det var masse rare lyder i og rundt hytta vi bodde i. Aner ikke hva slags dyr det var, men ble litt redd. Midt paa natta hoerte vi den rare lyden igjen, Charlotte ble saa redd saa hun hoppet over til Helles seng. Saa mens begge to var vaakne kunne vi like saa gjerne se sola staa opp over dalen i Tsitsikamma. Nydelig!

De neste dagene tilbringer vi i Wilderness og i Outshoorn, foer vi drar "hjem" til Cape Town. Paa mandag reiser vi til AUSTRALIA!

Klem fra Pelle og Lotte

Tenk, naa er vi ferdig aa jobbe paa Home of Hope! Gud saa fort tiden har gaatt. Naa kan vi si at vi faktisk har jobbet ti uker paa et barnehjem i Soer-Afrika! Vi er litt stolt. Det har ikke bare vaert lett. Det har vaert foelelsesmessig krevende. Ikke bare paa grunn av barna og deres bakgrunn, men ogsaa paa grunn av de voksne menneskene vi har jobbet med. De gjoer ting litt anerledes her enn i Norge, det er noen kulturforskjeller. Og det har noen ganger foert til misforstaaelser, vi har blitt frustrert og de har blitt frustrert. Vi har noen ganger bare maattet godta at slik er det bare, vi er jo ikke i Norge. En av guttene har en saann "trackie" - hull i halsen. Flere ganger om dagen maatte vi bruke en maskin for aa suge ut slimet som samlet seg i "trackien". Det var litt skummelt i begynnelsen, saerlig da han nesten ikke fikk puste og fikk anfall. Men vi ble jo vant til det etter hvert. Og to av guttene var skikkelig vill, litt paa grunn av at de har alkohol syndrom. Helle har enda bitemerke etter en av dem paa leggen :p Og vi har maattet gi medisin til gutten som har HIV. Det er ting som er litt anerledes enn aa jobbe med barn i Norge. Men vi har blitt glad i barna, de er noen skjoenne unger. Ti uker har gaatt, og vi har sett barn dra og barn komme inn, nyfoedt og forlatt. Vi har sett framgang. Themba, den ett aar gamle jenta, roerte seg ikke en millimeter naar vi foerst kom. Naa er hun endelig begynt aa krype. Det var kjempeartig, etter mye trening. Themba, Harry, Lutho, Miguel og Oluwhetu, de barna vi har hatt mest med aa gjoere. Kommer til aa savne dem masse!

Fredag var vaar siste arbeidsdag. Det var trist aa si farvel til alle. Vi maatte ogsaa si farvel til de som jobber i AVIVA paa fredag foer de dro hjem for helgen. Det er Megan vi har hatt mest med aa gjoere. Hun er liksom "husmoren" her i AVIVA-huset. Hun har hjulpet oss masse, og soerget for at oppholdet vaart har blitt saa bra som mulig. Paa fredags kveld dro vi ut og feiret litt. Dro foerts til News Cafe, en restaurant som ligger ved stranden her i Table View. Den er populaer blant oss frivillige. Vi hadde en fantastik kveld!
I helgen har vi bare gjort aerender, vasket klaer og pakket. I morgen tidlig setter vi oss paa BAZ-bussen, foerste stopp er Storms River. Blir der noen dager. Det er der vi skal hoppe i strikk, mest sannsynlig paa tirsdag eller onsdag. Gleder oss!!

Hei!

Paa torsdag hadde vi egentlig tenkt til aa ta en fjelltur, men vaeret var skiftende og uforutsigbart saa vi tok en by-dag i stedet. Vi saa St. George Cathedral, og vi besoekte Slave Lodge, der slavene som ble hentet til Cape Town av Dutch East India Company ble holdt. Det er i dag et museum. Vi besoekte ogsaa The South-African National Gallery og saa paa kunsten der, foelte oss veldig sofistikert Senere utpaa dagen spiste vi lunsj paa en koselig liten plass, kylligwrap og kakao, og satt og studerte menneskene som gikk forbi. Etterpaa gikk vi litt rundt i butikkene og paa markedene. De selger saa mye fint, masse afrikansk haandtverk. Green Marked Square er spesielt populaert. Men selgerne er ganske innpaasliten der. Og ALLE sier "I'll give you a special price, I'll give you a special price". Ja, saerlig. Det er artig, vi har vaert her saa lenge at vi kjenner flere lokale folk, baade her i Table View og inne i Cape Town. Saa det er artig naar man gaar i byen og stoeter paa folk man kjenner.

Det er sikkert hundre folk som har spurt om jeg og Helle er tvillinger! Alle tror vi er tvilliger, som regel svarte folk. Men vi ligner jo ikke! Men det er vel det at vi begge har brunt haar og samme stoerrelse, og vi kler oss ganske likt.
"Are you twins?" Nei, sier vi. "You are sisters, I can see." "No". "You are friends?" "Yes" Kunne jo sagt at vi er foedt paa samme dag for aa forvirre dem enda mer.
Generelt er folk veldig hyggelig og aapne her, imoetekommende. Guttene kan vaere litt VEL imoetekommende. Har for eksempel blitt fridd til to ganger. Ga et respektfult nei. Selve byen Cape Town er ikke noe saerlig egentlig, ikke spesielt pen bortsett fra Victoria and Alfred Waterfront, som vi liker veldig godt. Men det er beliggenheten og den nydlige kysten som gjoer den spesiell. Og trafikken er et mareritt, og ikke beregnet for fotgjengere i det hele tatt. Saa faktisk en mann bli paakjoert her en dag. Vet ikke om det gikk bra med ham. Lokaltransporten er ikke den beste i verden, selv om Cape Town har den beste infrastukturen og offentlig transport i hele Soer-Afrika. Det er egentlig bare aa sette seg ned aa vente, saa kommer det en buss til slutt. Minibussene holder vi oss langt unna, de er ikke trygg.

Paa torsdag dro vi til Mama Africa og spiste, det var en fin opplevelse. En av jentene vi ble best kjent med, Abby, reise i forrige uke, saa dette var avskjedsmiddagen hennes. De spiller live afrikansk musikk og serverer afrikans mat, veldig eksotisk. Alle som var her i AVIVA-huset naar vi kom, er dratt. Den "gamle gjengen". Litt trist. Men naa er det ikke lenge til vi drar heller. Skal jobbe onsdag, torsdag, fredag. Fredag den 12. november blir siste arbeidsdag. Vi bruker helgen paa aa pakke og saa er det BAZBUS mandag 15. november.

Haaper alt gaar bra med alle der hjemme!!!
Klem fra Charlotte og Helle

Hei!

Tida har godt fort. I det siste har vi vel egentlig ikke gjort saa mye. Blitt mye jobbing. Naar man kommer hjem fra jobb klokka 18 blir det som regel ikke tid til saa mye annet. Vi maatte jobbe ekstra en loerdag for et par uker siden, det var litt kjedelig. Men Ed, sjefen i AVIVA (veldig koselig mann) gjorde det opp med aa ta oss med paa en liten utflukt.

Han tok oss med paa besoek til en gammel dame som heter Pat Cavendish O'Neill, en veldig spesiell dame som bor paa en stor gaard i Somerset West. Hun er en god venn av Ed. Uansett, det er litt vanskelig aa forklare hva som er saa spesielt med henne, men hun ga for en stund siden ut en selvbiografi som heter "A Lion in the Bedroom". Pat har hatt et utrolig liv. Vokste opp blandt hollywood-folkene paa den tiden, og var blant annet venn med Grace Kelly og Winston Churchill. Vi besoekte gaarden hennes, der hun har kjempemange dyr som hun har reddet. Hun har faktisk 35 hunder, flere hester, mange forskjellige typer aper, paafugler og geiter, alt mulig. Dyr som hun har reddet. Og huset hennes er helt utrolig. Og der fikk vi servert verdens beste mat. Hun er kjent for sine stekte poteter. Og eplepaien var bare helt nydelig!

Lunsj hos Pat

Ed tok oss med paa vinsmaking etterpaa i Stellenbosch. Naa har vi vaert paa fire vinsmakinger mens vi har vaert her!

I forrige uke dro vi til V&A Waterfront, havneomraadet. Vi liker virkelig det stedet, det er helt nydelig og fin atmosfaere. Det er fint aa sitte paa en benk der og slappe av og hoere paa gatemusikantene, se paa yathene og prate med folk. Folk er veldig aapne og vennlige her. En person kan liksom bare komme bort aa si "you have beautifull eyes!".
Vi dro ogsaa til Robben Island i forrige uke. Tok 1/2 times fergetur dit (moette faktisk noen middelaldrende nordlendinger paa ferga), og fikk en guidet tur rundt paa oeya. Det var veldig interessant. Fikk blant annet se fengselet og cella der Nelson Mandela satt fanget.

Ellers har vi vaert litt ute paa byen og vaert paa kino. Kinoen ligger ikke langt unna her vi bor. Og det er skikkelig billig ogsaa. Det er deilig aa sette seg ned aa bli underholdt litt etter en lang dags arbeid. Naa er det egentlig bare 11 dager igjen til vi er ferdige, siste arbeidsdag er 12. november. Etter dette skal vi reise litt i Soer-Afrika i 2 uker. Vi skal ta BazBus - en saann hopp on/hopp off backpackerbuss og reise langs kysten og Garden Route opp til Port Elisabeth. Det gleder vi oss veldig til. Da skal vi blant annet paa safari og hoppe verdens hoeyeste strikkhopp! Blir spennende.

Hallo!

Her gaar alt bra fremdeles. En av guttene paa barnehjemmet fikk enderlig fosterfamilie, saa det var kjempebra. Samme uke fikk vi inn en ny baby paa Home of Hope. Den var bare noen dager gammel! Historien var i alle lokalavisene den uken. En lastebilsjaafoer hadde kjoert forbi en dame som saa mistenkelig ut. Hun satt aa tullet inn en baby i masse tepper ved elven. Da han kjoerte forbi senere var damen borte. Magefoelelsen sa ham at noe var galt, saa han stoppet og gikk ut av lastebilen for aa se. Han hoerte svak barnegraat, og han fant barnet i ett hull fylt med vann, bare hodet til babyen stakk opp. Han var kraftig nedkjoelt. Heldigvis ble han reddet! Saa naa har vi en nyfoedt liten baby paa Home of Hope.

Paa onsdagen hadde vi braai (soer-afrikansk grilling) i AVIVA-huset, det var omtrent 40 stykker der. Det var kjempekoselig og god mat. Poelsene deres er skikkelig gode. Paa loerdagen dro vi paa kino med Sara, en svensk jente som ogsaa jobber paa Home of Hope. Men hun bor ikke i AVIVA-huset. Hele helgen var det nydelig vaer, saa vi tilbrakte hele soendagen paa stranden her i Table View, det var helt herlig!

I gaar var vi faktisk paa en Spider Walk med en Normann Larsen (ja, han hadde norske aner). Han er en av landes fremste eksperter paa edderkopper. Det var AVIVA som organsierte det. Det var artig, en annerldes ting aa gjoere. Vi var en hel gjeng som ble med. Vi dro til Newlands Forest ved foten av Table Mountain. Det var bekkmoerkt, saa vi brukte lommelykter. Vi gikk rundt i skogen og han viste oss mange ekle krypdyr. Vi fant mange store edderkopper og ogler, og til og med en slange. Det var spennende aa gaa rundt i den store skogen i moerket. Det var egentlig derfor vi ble med, for egentlig hater vi jo edderkopper og alt slik! Kanskje vi er blitt litt toeffere allerede. For Hope of Hope er det alltid masse maur inne paa gulvet. Jaja.

Naa har vi tre dager fri, det blir heeeerlig

Hei!
I gaar besoekte vi Kirstenbosch Botaniske Hage. Det var kjempefint der. Fra Kirstenbocsh gikk vi paa en 3 1/2 times fjelltur i Table Mountain National Park. Det gaar omtrent 100 stier opp til fjellet, vi valgte en som het Skeleton Gorge. Det var kjempe artig, en helt fantastisk tur.
Ed (sjefen i AVIVA) hadde anbefalt oss den, og hadde laant oss en bok som beskrev ruten. Foerst gikk vi opp maaange trappetrinn gjennom skog, og til slutt ble det saa bratt at vi maatte klatre i stiger. Saa kom vi ut i mer aapent terreng. Det var flere ganger at stien krysset andre, og det var ikke skilt, saa det var nesten vi gikk oss litt bort. Det var artig, foelte oss litt som noen jungeldamer der vi gikk paa oppdagelsesferd. Men til slutt kom vi til toppen. Vi gikk en annen rute ned, eller, vi loep faktisk ned. Bena var som gele naar vi kom ned til Kirstenbosch igjen :p Vi var heldig med vaeret, det var overskyet men ikke vind og deilig temperatur.

Har det helt supert!

C&H

Paa tirsdagen tro vi paa en Cape Peninsula Tour med Ursula (som jobber i AVIVA) og noen av de andre frivillige. Cape Peninsula er den soer-vestlige tuppen av Afrika, et helt nydelig landskap. Vi dro til Camps Bay, Hout Bay, Chapmans Peak. Vi dro til Simons Town og Boulders Beach, der pingvinene lever fritt. Saa besoekte vi Cape Point og Cape of Good Hope. Det er et helt utrolig flott kystlandskap! Vi saa strutser, antiloper og bavianer, de lever her ute.

Paa loerdag dro vi til Simons Town igjen fordi det var Pingvinfestivalen denne helgen. Noen av de andre frivillige i AVIVA-huset jobber paa pingvinprosjektet SANCCOB, som redder skadede pingviner og slipper de fri naar de kan klare seg alene. De er utrydningstruet her. Paa loerdag fikk vi vaere med aa slippe fri 15 pingviner, det var kjempe goey. Det var masse folk og presse der. Det var saa artig aa se de gaa bortover stranden mot havet, og alle begynte aa klappe naar de endelig kom i vannet.

Ellers gaar alt bra her. Livin' the dream

Hei!

Paa fredag hoppet vi i fallskjerm! Det var helt utrolig! Det er det artigste vi noen gang har gjort! Det var jeg, Helle og Luc (en av guttene som ogsaa bor i AVIVA huset). Begge to fikk hoppet filmet med hver sin kameramann. Maa jo ha bevis paa galskapen!
Jeg og Helle hoppet foerst. I flyet var det jeg (Charlotte), min instuktoer, min kameramann, Helle, Helles instruktoer, Helles kameramann og piloten. Flyet var bittelite, saa det var veldig trangt med alle disse store mennene, vi satt praktisk talt oppaa hverandre :p
De var kjempe hyggelige!!!

Det lille flyet lettet, og vi floey i 20 minutter for aa komme opp i riktig hoeyde. Hjertet begynnte aa dunke fortere og fortere. De forklarte oss hvordan vi skulle holde armene og bena og hodet. Plutselig skulle vi liksom hoppe, foelte oss ikke klar i det hele tatt. De aapnet luka i flyet og begge kameramennene hoppet ut i en fei. Saa var det min, (Charlottes), tur. Helle hoppet rett etter meg. Det gikk plutselig opp for meg at jeg hadde tenkt til aa hoppe ut av et fly mange kilometer over bakken! Det var saa hoeyt!!!!! Jeg begynnte aa hyle og hyle, det var saa sykt! Jeg satte meg paa kanten av flyet, instruktoeren satt bak meg (vi satt saa klart fast i hverandre). Gud hvor jeg hylte og hylte! Plutselig var vi ute av flyet, i fritt fall mot bakken!!!!!! Det var saa sykt, helt ubeskrivelig! Det var masse luftmotstand da. Jeg hadde oeynene oppe hele tiden.
Det frie fallet varte i ca 30 sekunder, og saa slapp han ut fallskjermen. Med en gang han slapp ut fallskjermen ble det helt stille. Jeg kunne snakke med instruktoeren. Jeg flirte og flirte og flirte, det var saa artig, og urealistisk! Skikkelig adrenalinrush! Vi dalte nedover, men det var enda kjempehoeyt over bakken. Utsikten var helt nydelig. Baade jeg og Helle fikk styre fallskjermen, det var kult. Jeg dro hardt i den venste reima og vi floey braatt sidelengs, det kilte forferdelig i magen da!
Landingen var helt perfekt. Det var saa kult! Det morsomste vi noen gang har gjort!

Paa fredags kveld dro vi ut sammen med Ursula - en av damene som jobber i AVIVA - og fem andre jenter, og matet de hjemloese. Vi hadde laget poelser med broed, og frukt og juice. Dette er noe Urslula gjoer hver fredag. Vi kjoerte inn til byen og oppsoekte menneskene som bodde under broene. Det hoeres kanskje skummelt ut, men det er ikke det. Det var en veldig spesiell opplevelse. De var saa sultne. Mange av disse menneskene kommer fra landsbygda og inn til Cape Town for aa soeke jobb. Men det kan vaere vanskelig aa faa jobb, og saa har de ikke raad til aa dra hjem igjen. Og mange blir foedt paa gata. Vi moette mange unge folk. De var veldig takknemlige for maten, og noen av dem ville be for oss. Saa vi alle lukket oeynene, foldet hendene, og en av dem ba en boenn. Det var trist. Ursula ga ogsaa ut noen klaer. Det var en kald kveld, vinden blaaste sterk. Det er saa rart aa tenke paa den overfloden vi lever i, og hvor mange ting vi egentlig eier, men ikke trenger!

Denne helga har vi jobbet paa Home of Home. Paa loerdagen var det fint vaer, saa vi tok noen av barna med til parken.

Ellers gaar det fint. Morgnene og kveldene er kalde her. Alle husene her er jo laget av stein, og de bruker ikke ovner akkurat, saa det er saa kaldt inne i huset naar vi staar opp. Haaper alt gaar bra der hjemme!

H&C

Hei!

Paa loerdag gikk vi opp Table Mountain! Det var en kjempefin tur. Det tok omtrent 2 1/2 time aa gaa opp. Stien var fin, men til tider veldig bratt. Det ble en del pauser, hvertfall paa Charlotte :p Det var nydelig utsikt fra toppen. (Faar ikke til aa legge ut bilder her, men har lagt ut bilder paa facebook). Paa toppen spiste vi lunsj i kafeen der, og saa tok vi kabelvognen ned.

Loerdags kveld dro vi inn til byen for aa sjekke utelivet. Ganske annerledes enn det vi er vant til. Barene og klubbene var ganske smaa og trange og slitt. Det var mye folk ute. De spilte for det meste hip-hop og R&B. Det var mange public security-menn i uniform i gatene, saa det var veldig betryggende. En av dem fulgte oss til mini-banken. AVIVA har ogsaa avtale med et taxi-selskap som gir AVIVA-deltakere god rabatt, pluss at det er helt trygt. Vi hadde det veldig morsomt, og ble kjent med flere kule folk.

Tenkte at vi kunne si litt om Home of Hope. Foer-skolen der vi er fra 08.30 til 12.00 ligger omtrent 5 minutter fra der vi bor. Vi jobber sammen med en "laerer", hun er ogsaa der frivillig. Paa skolen er det 8 barn. Vi gjoer ulike aktiviteter med dem. De begynner gjerne med aa fargelegge og skrive. Saa velger de en aktivitet de har lyst til aa holde paa med. Alle aktivitetene er slik at de har et laeringsformaal, for eksempel motorikk, daglige gjoeremaal, og veldig enkel matematikk. En av disse barna er syv aar, og hun kan ikke de skille de forskjellige fargene en gang. Det er vanskelig aa faa de minste til aa konsentrere seg om en oppgave. De gaar veldig fort lei. Ellers synger vi litt og er ute.
Fra 14 - 18 er vi altsaa paa barnehjemmet. Det er egentlig 8 barn der, men noen ganger er ikke alle der. Det er 7 gutter og 1 jente. Barnehjemmet er ganske fint og romslig, med stue, kjoekken, flere soverom og bad/stellerom. Det er et lite uteomraade der vi er ute hvis det er fint vaer. Barna er store deler av dagen i et lite lekerom. Der leker vi med dem og passer paa at de ikke dreper hverandre. Noen ganger blir det mye skriking med 8 barn i et bittelite rom. Noen av de eldste blir fort rastloes, det skjoenner vi godt. Men det er ikke nok ressurser til aa gi hvert enklet barn all den stimulasjon og oppmerksomhet det fortjener. Og det er veldig synd. Og i loepet av disse timene bader vi alle sammen og gir dem mat. De er veldig sparsomme paa bleiene og vaatserviettene, saa vi kan ikke skifte dem saa ofte som de trenger.
Vi er blitt glad i barna, det er en fin gjeng. Og husmoren er hyggelig, og lar oss jobbe ganske selvstendig.

Helle & Charlotte

Hei!

Naa har vi vaert i Cape Town i litt over en uke, saa langt har alt gaatt bra. Vi har vaert paa forskjellige turer med AVIVA. Paa tirsdagen var vi paa en Cultural Tour der Keenan (en hyggelig mann som jobber i AVIVA) tok oss med paa District Six Museum og til to townships blant annet. Det var veldig spesielt aa besoeke townshipene. Vi var i Langa og i Kayelitsha. Kayelitsha er det nest stoerste townshipet i hele Soer-Afrika - der bor det 2 millioner mennesker!De bor bare i bittesmaa skur laget av blikkplater og diverse.

Vi har ogsaa vaert paa tur men Keean til vinomraadene utenfor Cape Town - Stellenborsch, Franschhoek og Paarl. Vi besoekte tre forskjellige vingaarder. Det var helt nydelig der ute. Til sammen smakte vi paa 20 viner, hvite og roede, i tillegg fikk vi smake sjokolade og ost. Det var en veldig fin dag, selv om verken jeg eller Helle er de helt store vindrikkerne.

Paa loerdag hadde vi vaar foerste arbeidsdag paa Home of Hope. Der ble vi kjent med de seks barna vi skal passe paa. Jeg og Helle jobber vaert skift sammen, det er bare vi som er der, i tillegg til husmoren. Barna er veldig soete, men ogsaa krevende. Det er fem gutter og en jente. Jenta er ni maaneder og guttene er mellom 1 - 3 1/2. En av guttene har HIV, og en annen har en "trackie", som de kaller det, i halsen, akkurat som et ekstra pustehull. Flere av de andre barna har Alkohol Syndrom, de har daarlig balanse og fungerer ikke helt som normale barn. Den lille jenta ble foedt veldig mye for tidlig, saa hun kan ikke krype eller aale seg framover, bena er liksom helt stive. Den foerste dagen var ganske toeff, det var en laaang dag med mange inntrykk.
Vi jobber tre dager i uken lik uke, og fire dager i uken ulik uke. Fra 08.30 til 12 er vi paa en liten skole med litt eldre barn der vi laerer barna helt enkle ting (for disse barna er veldig underutviklet, de kan for eksempel telle til 10, men de forstaar ikke hva tallene egentlig betyr). Fra 12 til 14 har vi pause i AVIVA huset, og fra kl. 14 til 18 jobber vi paa barnehjemmet. Der gaar oppgavene i aa leke med dem, mate dem og bade dem. De gangene vi jobber i helgene er vi hele dagen paa barnehjemmet, siden skolen er stengt.

Vi har ogsaa vaert inne i byen og sett, og ved V&A Waterfront. Der tok vi en baattur rundt havneomraadet med verdens hyggeligste guide. Og vi hadde baaten helt for oss selv saa det var kult. I dag hadde vi fri saa vi tilbragte dagen paa stranden her i Table View. Den er bare helt nydelig, med verdens fineste utsikt rett mot Table Mountain. Vaeret var veldig fint i dag. Klarte selvsagt aa bli litt solbrent. Det er ikke ideelt aa bade her, det er veldig store boelger (men perfekt for surfere) og vannet er ganske kaldt (Atlanterhavet). Men det blir vel nok bading paa denne turen her

Det er ganske billig aa leve her, for eksempel koster en busstur inn til byen (40 min) under 10 kroner, og man faar en god middag ute til 50 kroner. Rett ved siden av der vi bor ligger det en koselig liten kinesisk restaurant. Vi spiste der i gaar. Maten var god, og billig (vi betalte bare under 20 kroner for et par vaarruller, ris og en brus).

I morgen tenkte vi aa gaa opp Table Mountain, en tre-fire timers tur. Det blir bra

4. september startet vi fra Kirkenes til Oslo. Der bodde vi paa SAS hotellet (takk mamman vaares!). Sigrid moette oss paa Gardemoen, og vi spiste paa hotellet. Tidlig paa soendags morgen gikk flyet til Brussel. Deretter tok vi flyet til Abu Dhabi med Etihad Airways (som var kjempebra!! Skikkelig god service!). Deretter floey vi hele natten fra Abu Dhabi til Cape Town. Paa flyplassen ble vi moett av ... INGEN! Fikk litt panikk da. Vi satt oss ned aa ventet. Etter 30 minutter kom Ursula fra AVIVA og moette oss, heldigvis. Hun kjoepte lunsj til oss mens vi ventet paa en annen frivillig. Da vi kom frem til AVIVA House i Table View fikk vi omvisning rundt om i huset: en stor og fin stue, et nydelig kjoekken. Vi bor paa et rom 6 andre frivillige, men vi har ikke moett alle enda. Det er kjempefint her, med et uteomraade med bar, grill og basseng :D Vaeret her idag er fint, sol og blaa himmel, men det blaaser litt. Ursula (selve sjefen) er kjempegrei, og Megan er ogsaa skikkelig hyggelig. Det er hun som styrer ting her i Table View. Etterpaa skal vi spise middag med de andre frivillige, de skal lage avskjedsmiddag for en annen frivillig som drar i morgen. I morgen skal vi paa en Cultural Tour rundt om i Cape Town omraadet, og paa onsdag har vi opplaeringsdag paa Home of Hope. Vi har faatt vite at vi skal jobbe fra ca 08.30 til 18.00 tre, fire dager i uken. So far so good

Klem fra Helle (ogsaa kalt Helene eller Helen her) og Chalotte :D

I dag er det en uke til vi skal reise! Vi gleder oss sånn! Vi bestemte oss for å reise i april. Det virket så langt unna. Nå er det absolutt ikke lenge til. Det føles litt uvirkelig egentlig. Det meste er klart. Forberedelsene har vært mange. Innkjøp er blitt gjort, vaksiner er blitt tatt og søknader er blitt sendt. Nå er det endelig på tide å sette planen ut i livet!

Planen er at vi flyr til Oslo den 4. september. Den 5. flyr vi fra Oslo, og kommer til Cape Town, Sør-Afrika, den 6. september. Vi skal være 12 uker i Sør-Afrika, 10 av disse ukene skal vi jobbe på barnehjemmet Home of Hope utenfor Cape Town.

Her er litt kontaktinformasjon. Vi tillegg får vi hvert vårt sør-afrikanske sim-kort når vi kommer dit, og muligens nytt mobilnummer.

Email: info@aviva-sa.com
Telephone: +27 (0)21 557 4312
Fax: +27 (0)86 634 2063
Emergency Mobile: +27 (0)83 554 2431

Postadresse:
AVIVA
PO Box 60573, Table View, 7439
South Africa